Livet er ikke alltid like enkelt.
Åh. Skulle skrive om det innlegget jeg skreiv inatt..

Jeg gråter,gråter, gråter og gråter. Klarer ikke å slutte. Det er helt ille. Tror jeg aldri har gråti så mye over en person før. Eller, alle vet jo at det er en gutt, og sikkert vet hvem det er også. Hvis han leser det her nå, så vet han sikkert at jeg mener han, også.
Jeg kjenner han ikke ordentlig, noe som er fælt! Kjent han i 25 dager nå tror jeg?

Vi snakka så og si sammen nesten HELE tiden, og med en gang jeg så han, så følte jeg liksom at det var noe annerledes med han. Dagen var ikke den samme uten han. Jeg satt å venta hele dagen for at han skulle logge inn.
Det er så fælt å få følelser for en man ikke kjenner ordentlig. Jeg pleier ikke å få det. Men det var ikke det samme med han. Jeg ble litt "sjalu" eller hva jeg skal si, når han snakka om/med andre jenter. Rart, men jeg ble. Det var ikke sånn med andre folk!
Han sa så mye fint. Ga meg så og si alltid et kompliment. Han var et sånn menneske man lett kan bli glad i.
Etter hvert så hadde vi snakket sammen kjempe mye, og sagt ting til hverandre og sånt. Så jeg trodde det på en måte var noe mellom oss. Jeg hadde visst feil. SOM VANLIG. 
Når han sa han skulle på Tusenfryd, ble jeg seriøst OVERLYKKELIG. Siden jeg trodde jeg skulle få bli bedre kjent med han, og få en hel dag med han. Men nei, feil igjen.
Når jeg så han, var det som om noe ble oppfyllt. Hadde gleda meg kjempe mye, og nå var jeg ved SIDEN av han, for første, og siste gang. Så var det i spøkelseshuset, da.. Jeg og Victoria sto bak han, og vi skulle se på en sånn tv. Så var han heeeelt nærme meg.. Men jeg turte nesten ikke å flytte meg en gang, heh.
Når vi kom hjem, så sa han så mye fint igjen! Da var liksom alt som før. Så jeg tok en sjanse, og sa jeg hadde følelser for han. Trodde det kom til å bli positivt. Såklart var det jo ikke det.
Han var nesten alt, men nå sitter jeg med ingenting igjen. Angrer så sykt for at jeg sa det! Kunne vært lykkelig enda, jeg. Heh. Men istedenfor så ønsker jeg meg bort fra alt.
Klarer ikke å spise en gang. Brekker meg når jeg ser mat. Siden Lørdagen har jeg spist 2 pizzastykker, 2-3 brødskiver, og litt pommes frites + en sånn annen ting. Jeg blir kvalm bare jeg ser på mat.
Han var nesten alt. Alt jeg har minner meg om han?
Men jeg har ALDRI følt noe sånt før. Sikkert sagt det før også, men det er nå jeg mener det.. Jeg angrer på det jeg gjorde. Vil ha det som før!
Det her ble sikkert veldig mye, men det er opp til deg om du vil lese det. Jeg måtte bare få skrivd det et sted..
Alt var så mye enklere med han. Har lyst til å ringe å snakke med han, istedenfor over meldingene. Men jeg har sikkert mast nok fra før av, og brukt opp tiden hans.


tok bilde av vilde sitt øye her om dagen. ble ltit fornøyd med det faktisk.eheh...

Følt det sånn før?

7 kommentarer

Stine

07.07.2010 kl.12:58

Kjempe fint bilde!!

EEmiliemarielle

07.07.2010 kl.13:26

Så trist... Har hatt det nesten sånn som deg før.

Anger er det verste. Fint bilde og fin blogg! :D

Line Cecilie Larsen

07.07.2010 kl.13:30

EEmiliemarielle:

Hmm, ja. :\ Uff, hater når sånt skjer! Værste som fins.. Ja.. Tusen takk forresten :D
sv; tusen hjertelig takk for sporene du la igjen på bloggen min! Beklager så kjempemye at jeg nå ikke kommenterer til innlegget dit når jeg svarer deg,har en litt travell dag i dag så rekker desverre ikke å svare alle personlig (haha, ja det virket bare enda mer teit og overfladisk ut å si det på den måten.. men ja, vil heller bare være ærlig og si ifra enn å virke kip og uomtenksom) Så jeg får holde meg til at jeg ønsker deg den fineste sommerdag med mye morro! :D Take care! :D
uff stakkar deg... ønsker deg bare det beste... kunne ønske det var noe som kunne bli skat eller gjort for å gjøre det bedre.

sv; takk for kommentar <3

marielle

08.07.2010 kl.14:42

:( uff,stakkars..

karoline

18.07.2010 kl.14:31

:(

Skriv en ny kommentar

hits