Nå er det nok

Jeg er ikke så veldig flink til å skrive så mye privat om meg på bloggen, egentlig. Mest for at jeg er redd for at folk synes det er teit å skrive så mye privat. Jeg er redd for at folk synes jeg er teit og for at folk skal mislike meg. Men nå som jeg først er i gang, tenkte jeg å skrive litt om meg, som ikke så mange vet om. Kanskje ikke de nærmeste heller.



Noe av det jeg sliter mest med idag, er at jeg ikke klarer å være selvstendig og at jeg er sjenert. Det er ikke bare en rar følelse. Det er en helt ubeskrivelig følelse, og jeg mister så mye av "livet" mitt på det. Min største frykt er å stå foran klassen alene å snakke. Klarer det ikke. Jeg får heller dårligere karakter i det faget, enn å stå foran klassen. Samme med andre steder. Jeg klarer det bare ikke! Jeg er så redd for å drite meg ut. Redd for at folk skal mislike meg.
I en periode var jeg ikke sjenert i det hele tatt. Det var faktisk på begynnelsen på den her måneden. Jeg snakka hele tiden og brydde meg ikke om hva folk syntes eller sa. Var meg selv, og hvis de ikke likte det, så respekterte jeg det. Jeg klarte å være selvstendig. Og jeg var så glad! Var så glad for at jeg hadde klart å komme meg ut av det helvetes skallet, og håpet jeg aldri gikk tilbake. Men nei, sånn ble det ikke. I det siste har jeg blitt mer sjenert igjen. Snakker ikke like mye og klarer ikke å ha den tanken over at folk kanskje misliker meg eller noe i den duren. Det er som å ha en forbannelse kastet over seg som aldri går bort.

Noe jeg har lært, er at ting kommer ikke bare av seg selv. Man må kjempe for det selvom det kanskje er hardt, men det er det verdt. Man må gjøre det før eller senere, og det er bedre å starte nå. Akkurat nå. Bare en liten ting kan gjøre en stor forskjell, er det ikke rart å tenke på? Bare av å si hei, kan endre så mye. Å stå på sine egne bein er ikke alltid like enkelt, men man må det. Sette livet på prøve, det er det handler om. Man må se fram over, istedenfor å sitte fast i fortia. Sekundene og går, og plutselig så er det for sent å gjøre noe du skulle ha gjort for lenge siden.  - Det værste er at det føles ut som at jeg er den eneste som føler det sånn, men det er det ikke. Det er så mange som sliter mye mer enn meg, og kanskje har det samme som meg. Så jeg skriver dette til deg, hvis du har de samme problemene. Start nå. Om et år er kanskje alt annerledes? Det handler om å ha tro på seg selv, og den biten der er veldig vanskelig. Jeg må selv lære meg å ha tro på meg selv, for da funker alt. Så til dere der ute (og meg), få bort det skallet som holder dere inne fra alt og dere får gjort så mye mer! Livet blir automatisk mye bedre!  Skaff dere et nyttårsløfte, noe jeg har gjort: Å være selvstendig og ikke være sjenert.
Ha tro på deg selv!

18 kommentarer

Philo og Emma!

27.12.2011 kl.16:22

Kjempe bra skrevet! Du har jo venner som også støtter deg når du er helt nede husk det.

Jeg er hvertfall her for deg.

Julie Gabriella

27.12.2011 kl.16:32

bra skrevet! kjenner meg igjen til 100000000! du burde ikke ha noen problemer! du er den morsomste jeg vet om :-)

andreasteenhernes

27.12.2011 kl.16:52

så fint skrevet !

tror nok det er mange som føler det samme . og som su sier så fint, tror jeg det viktigste i sånne situasjoner er å beholde troen på seg selv : )

STÅ PÅ
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Når det kommer til meg, er jeg veldig opp og ned. det har jeg vært med tiden. Noen ganger VELDIG sjenert og redd, andre ganger glad og imøtekommende. Å ha troen på seg selv er faktisk ikke så lett som det høres ut. Jeg har en frykt for å tro for mye på meg selv, så folk kan tro jeg er selvgod eller overlegen.. og det er jeg ikke. Så joda, jeg skjønner deg godt :)
utrulig bra skrevet! nesten det samme med meg ! stå på videre, ikke vær sjenert drit i hva folk sier og vær deg selv! :)

Karoline

27.12.2011 kl.18:28

Kjempe bra skrevet, jeg kjenner meg ganske så godt igjen i alt det du skriver, jeg vil heller ha dårlig karakter enn å stå forran klassen, alt jeg gjør blir liksom feil, jeg er redd for å drite meg ut eller si noe feil. Andre folk sier bare at jeg må stole på meg selv, men det er ikke så enkelt som de tror..

Sunniva Larsen

27.12.2011 kl.18:35

bra skrevet ! Du klarer det nok, lykke til !

Line Cecilie - foto

27.12.2011 kl.18:35

Karoline: Å, det er så kjipt.. Ja, det er veldig vanskelig å stole på seg selv! Å stå foran et speil å snakke er ganske vanskelig det også, men husk at det er jo helt normalt for alle andre om man snakker eller ikke. Det er noe vi selv har fått i oss at vi alltid må gjøre noe feil. Håper det blir bedre etterhvert!

taisael

27.12.2011 kl.22:05

nydelig bilde ! utrolig bra skrevet ! stå på :)

Anita

27.12.2011 kl.22:07

Bra skrevet, synd det er slik.. Jeg var også ekstremt sjenert, turde ikke gå bort å kjøpe is alene i tilfelle ismannen var slem, haha. Nå når jeg tenker på det, er det pinligt. Men jeg har kommet meg videre. Håper du kommer deg videre :)

Julie & Kjersti <3

28.12.2011 kl.00:55

Kjempebra skrevet!, jeg føler meg sånn selv avogtil, men det går over :)

Victoria ♥ Foto

28.12.2011 kl.10:39

Så bra skevet :) Nydelig bilde :)

SaraAlexandra.com

28.12.2011 kl.10:49

Det er akkurat slik jeg var på ungdomsskolen og videregående. Og jeg er vel fortsatt litt sånn, men bedret meg en del. Jeg kunne ikke stå foran klassen å ha fremføring, liker ikke når alt fokus er på meg. Jeg er redd for å drite meg ut. Si noe galt, blir tomat i ansiktet hver gang jeg gjør det. Og blir det ellers også når jeg egentlig ikke hadde trengt det. Det er utrolig frustrerende. Før kunne jeg heller ikke ta offentlig transport fordi jeg følte alle glante på meg. Men nå har jeg flydd helt alene til Barcelona(selv om jeg synes det var drit skummelt), tatt tog alene i lange strekninger og nå tar jeg bussen hver dag uten å føle det slik. Men t banen er veldig skummelt fortsatt. Hvis du har lyst til å snakke om det så kan du gjerne sende meg en mail (sara-crohns-alexandra @ hotmail.com)

Hannebarlund

28.12.2011 kl.10:57

Bra skrevet! :)

Kathrine - Språkreise 2012

28.12.2011 kl.14:56

veldig bra skrevet! :)
utrolig bra skrevet! jeg er helt enig med deg. jeg sleit lenge med å ha fremføringer og snakke foran klassen. etterhvert hadde vi mer og mer av det, og det ble bare verre og verre. jeg fikk så adrenalinkick at jeg husker det ikke en gang. men etterhvert som vi hadde det mer, ble jeg også flinkere til å stå foran folk. idag har jeg nesten ingen problemer med det. samme i vennegjengen. vi er en stor gjeng og jeg fant det vanskelig å komme til. men det har også blitt bedre, men det tar tid. det beste tipset jeg kan gi deg er å stå på! alt blir bedre ettersom du blir vant til det! <3
utrolig bra skrevet! :)

myph0t0graphy

28.12.2011 kl.19:42

utrolig bra skrevet av deg, line cecilie! helt utrolig fint bilde av deg også :-)

Skriv en ny kommentar

hits